MITT LIVS BEGIVENHET PÅ LUND GÅRD

Trening med Jørgen 16-18 april 2010.

Torsdag 15april var alt klart for at hester og ryttere kunne komme til
gårds. Jeg var så heldig å få med Sandnes-gjengen og 8 hester m/følge
inntok gården for helgen. Det var kjempedeilig å virkelig få føle på
en samhørighet med fine hestefolk. Fantastisk å være i stallgangen med
liv og røre hele dagen.
Jørgen Christensen kom til Kristiansand «midt på natta» og jeg hentet
han i pickup`n min. Tror nok dansken var litt nervøs for kjøringen,
svinger er ikke akkurat hans sterke side. Men han overlevde og våknet
til et terreng som han kunne være glad for å slippe å gå i. Ridebuksen
var på og ridehuset var klar for å ta imot vår «beste» trener.

Hele helgen var alle samlet til måltidene og en herlig stemning rådet
konstant. Vi var vel «litt» internasjonale og begynte dagen som en
ekte danske, med en lille snaps (gammel dansk). Å sånn fortsatte det..
Kveldene gikk til spising, vollyball og badestamp.
Jeg må her bare få lov å si at det var utrolig mye juksing på fredagens
vollyball-kamp, så vi hyret «dommer» på lørdagen. AG skulle holde
orden i rekkene, men,men..........., hun hadde sin kjære mann Åge med
på banen så dere kan selv tenke dere hva utfallet ble. Juksing atter en
gang. Men kjempemorro hadde vi det. Kroppene våre var vel kanskje
ikke helt på topp til frokost, men det er utrolig hva en gammeldansk kan
utrette.

Jeg kan med hånden på hjerte si at samtlige ryttere ridde knallgodt hele
helgen og hestene gjorde sitt beste.
At Jørgen var oppå flere av hestene var veldig bra. Vi som heste-eiere
blir veldig fornøyde med en skikkelig gjennomridning av gullene våre.

Jeg vil takke spesielt Jørgen som ville ta turen til «fjells» for å gi oss ei
kjempeflott helg. Han ga oss tid og lærdom som vi forhåpentligvis klarer
å ta med videre.Tusen takk til dere alle for at dere kom og jeg håper dere hadde det fint.

Mandag morgen, 19april. Gården virker helt øde og jeg er tom i hode.
Ingen lyder eller stemmer, bare hanen som stadig galer like høyt.
Jeg må gå noen runder med meg selv for å komme tilbake til hverdagen.
Rart hvor fort jeg ønsker meg mer og mer. Men det er godt å vite at
fingeren min kan stikkes langt ned i jorden og vris rundt. Nå er
hverdagen igang og jeg minnes denne helga som det største som har
skjedd meg siden jeg kjøpte gården i 96.

Kanskje hvis jeg er veldig heldig, får jeg oppleve dette igjen. Jeg skal
ihvertfall drømme.

Takk enda engang for ei unik helg sammen med dere alle sammen.